Innimellom litt dårligere vei, der man ikke hadde noen problemer med å henge på.

Litt etter Abtenau,kan man lete opp en vei,en smal og kroket en,.

Man får betale,normannen trengte mye hjelp med dèt.
Av ei med svære brune øya,og lange bein.

Veien va fin,den òg.

Det lå,selvfølgelig,et skisenter,der oppi høyden ,ned på andre siden,var det riktig så idyllisk,.

Wolfgangsee,Mondsee og Attersee ligger ganske nert hverandre her, og det er flott overalt,.

Selv om det var "turisimo" for alle penga,,finnes det steike fine plasser,ved disse innsjøene i Österreich.

 

De har det slik her, i tretia stenger de matserveringa,for så å begynne igjen i halv sekstia.
Det viste ikke normannen.
Men han skjønte,oi,to timer,!,nu er det mye mat i øl,men dog.

Etter en times avslappende venting,tok sympatien overhånd,for en kelner fra Slovakia,!,,.Han skjønte vel at her var det fare for overdrevent alkohol-inntak,uten mat.
Fyren hadde hvert i Norge,jobba i en "landsby" utafor Oslo. Han var fra områdene ved Tatrafjellen,måtte hente et kart da han forsto,joda der hadde man da kjørt.
Det va lite folk ute,så han hadde god tid.. Mennesker man treffer, det er krydder i livet, spesielt for den reisende..

Østerike,,der e det godt å kjøre sykkel.

Ikkeno vitts å prøve å beskrive de beste veiene.

De er ,nermest,overallt.

Det èr en ting,,grusveiene,de minste og mest spennende veiene, de er veldig stengt her,,Østerike er et veldig velordnet og struktulert land,,så ikke man får holde seg til asfalten,,med noen svært få untak...

Her, som ellers i vest-EU, går det ànn,,å lure seg til,uten om helgene,før turistene kommer, på en forbudt vei, men ikke vent noen sympati,om du blir "tatt"...

Når man kommer fra Noreg,, har man litt å gå på,,likksom,,Østerikeran er streite folk,og trivelige,,men ,her, som ellers,sliter tyskeran og svenskan....litt..

.